Historien om Kompen
Kompen var husmannsplass under Li, den eldste kjente garden i Etnedal. Kompen ble visst ryddet av en som ble kalla "Sjugurd i Kompe". Ut frå historien må det ha skjedd tidligere på 1800 tallet. Naboplassane ble selvstendige bruk allerede 1809, så flere ting tyder på at Kompen var rydda før år 1800. Kompen vart selvstendig bruk i år 1900. Det var mange husmannsplasser i dalsiden ovenfor Li; Øverli, Kompen, Sjurud, Smehaugen og Monsehaugen. På 1800 tallet var det to plasser som ble kalla Kompen, Nørre Kompen og Sørre Kompen. I 1875 ble plassene slegge samen til en plass, og husa på Sørre Kompen flytta til Nørre Kompen. Deler av plassene Smehaugen og Monsehaugen ligg og innafor dagens grenser til Kompen.Våningshuset i Kompen er sett samen av husa på de to Kompen plassene. Dagens kjøkken i Kompen var huset på Nørre Kompen, og dagens stue kom på plass ved at huset frå Sørre Kompen vart sett inntil den på Nørre Kompen. Det ble da laget svalgang langs hele huset på østsiden der inngangen til huset er. Fortsatt er det tømmerveggene fra disse husene som er de bærende konstruksjoner i huset.
Våningshuset ble pusset opp og panelt innvendig i 1906. Gang ble påbygd i 1944 og da ble svalgangen borte. Utvendig panel kom i 1950, slik at i dag ser en ikke tømmervegger verken ute eller inne. I dag er huset oppjustert til dagens standard, men det er lett å se at opphavet er et gammelt hus. På tunet var det flere uthus fram til på 1930 tallet. Da ble de fjernet og det ble satt opp ny driftsbygning.
Kompen 1949
Bergstølen ble kjøpt som støl til Kompen i år 1895. Når krigen kom i 1940 så ble dyrene værende på stølen og det ble dyrket korn og potet i Kompen. Frå 1945 ble Bergstølen eget bruk med fast bosetting. Kompen fekk utskifta en skogteig inne på åsen mellom bygden og Bergstølen på 1930 tallet. I denne skogteigen ble det ryddet en ny støl til Kompen, midt på 1950 tallet. Dette er stølen "Tvillingane". Her ble det ikke dyrket opp jord, men ryddet kulturbeite. Stølen ble opprettet for å skaffe mer beite til dyra om sommeren.
Kompen er etter dagens forhold en veldig liten gård. Det går ikke å leve av dette bruket slik det er i dag. Tidligere generasjoner livnærte store barneflokker på de jordlappene de hadde, i kombinasjon med handverk og skogsarbeid. Det var melkekuer i Kompen fram til 1980. I dag skjer gårdsdriften ved at det er foringsdyr som beiter jorda heime og på stølen om sommeren. Om vinteren er det ikke dyr på bruket.
Kompen 1975
Jorda i Kompen er bratt, slik at det aldri har vært traktor på bruket. Hest har vært trekkraften i alle år. Siste hesten, "Blakken", var trekkraft i skogen og på jordet frem til 1995. Kompen har tilhørt slekten i fire generasjoner. Gardsnavnet ble først tatt i bruk som familienavn mot slutten av 1800-tallet.
Følgende i slekten har vært eiere av Kompen frem til i dag:
1875 - 1913: Arne Arneson (1848 - 1899) og Inger Gudbransdattr (f Kleiven) (1852 - 1932)
1914 - 1935: Martin Kompen (1877 - 1931) og Inger Kompen (f Espelihagen) (1888 - 1983)
1935 - 1993: Harald Kompen (1913 - 1996) og Ingebjørg Kompen (f Wold) (1913 - 2006)
1993 - i dag: Gudmund Kompen (1950 -)
Kompen 2003
Kontakt oss gjerne ved å sende en e-post!